Pål Norheim

Fortettet, florett-lett,fantastisk-realistisk og likevel så subtilt. Vi kan ikke unngå å kjenne oss utfordret i vår frykt, i vår åndelige latskap og i vår politiske toskeskap. Hans penn risper oss på innsiden av huden og det brenner, men hvor lenge? Og hvor lenge kan vi utholde å ikke gjøre noe med det, ikke gjøre noe med disse avsporingene og tildekkingene? Han roper stillferdig til oss og vi blir rammet som av et spyd midt i vår nonsjalanse, uvitenhet og likegyldighet. "Og det er det stora, og det er det glupa, at merkjet det stend um mannen han stupa".… (altro)