Alejandro González IñárrituRecensioni

2295

2023 movie #34. 2014. Riggan (Keaton) once known for playing Birdman in comic book movies, tries to redeem his career by writing, directing and starring in a Broadway play, while losing his mind. Excellent film, great cast. Won best movie and directing Oscars.

Coleção primeiros passos; 117

No es adaptación. Lo tienen todas

Año 1823. En las profundidades de la América salvaje, el explorador Hugh Glass participa junto a su hijo mestizo Hawk en una expedición de tramperos que recolecta pieles. Glass resulta gravemente herido por el ataque de un oso y es abandonado a su suerte por un traicionero miembro de su equipo, John Fitzgerald. Con la fuerza de voluntad como su única arma, Glass deberá enfrentarse a un territorio hostil, a un invierno brutal y a la guerra constante entre las tribus de nativos americanos, en una búsqueda implacable para conseguir vengarse.

Episk western-film som er nominert til 12 Oscars

"The Revenant" er en av filmene som er nominert i forbindelse med Oscar-utdelingen i år. Hele 12 nominasjoner er det tale om, og dette er i klassene beste film, beste mannlige hovedrolle (Leonardo diCaprio), beste mannlige birolle (Tom Hardy), kinematografi, kostymedesign, regi (Alejandro Gonsales Iñárritu), filmredigering, makeup og hårstyling, produksjonsdesign, lydredigering, lydmiks og visuelle effekter.

Regisøren Alejandro Gonsales Iñárritu står bak en rekke kjente filmer som "21 Grams", "Babel", "Biutiful" og fjorårets Oscar-suksess "Birdman", som hanket inn priser i klassene beste film, beste regi, beste originale filmmanus og beste kinematografi. Det forelå ytterligere fem nominasjoner.

"The Revenant" er basert på deler av Michael Punke´s roman med samme navn, og hendelsene i romanen er inspirert av nybyggeren og pelsjegeren Hugh Glass´(f. 1783 d. 1833) opplevelser i 1823 i Montana og South Dakota.

I filmens åpningsscene er om lag 30 pelsjegere samlet i et skogholt. Hvis vi ser ekstra godt etter, kjenner vi igjen norske Kristoffer Joner som en av mennene som sitter på bakken og slapper av. Han har en replikk og så er han borte.

Et stykke unna befinner Hugh Glass (spilt av Leonardo DiCaprio) og sønnen seg. Plutselig hører de noen umiskjennelige lyder som tyder på angrep fra indianere. Det hele utvikler seg til et blodbad, og rundt 20 menn blir drept av indianernes piler. De resterende om lag 10 mennene klarer så vidt å berge skinnene, som de får om bord i en elvebåt før de flykter fra indianerne.

Båten går ikke fort i elva, og Hugh Glass, mannen som er lokalkjent og som skal bringe dem trygt frem til Fort Kiowa, mener at de bør forlate båten. De er et svært synlig mål dersom de skulle støte på flere fiendtlige indianerstammer, mens de kan gjemme seg mer bort i skogen.

Det meste snur da Glass blir angrepet av en grizzly-bjørn. Scenen vi blir vitne til er så realistisk at det er gruoppvekkende. Så er også bjørnen ekte, men her er det selvsagt filmtriks ute og går. I alle fall - Glass overlever med nød og neppe, og er da så skadd at han ikke er i stand til å gå. Stemmebåndene er også så skadet at han ikke klarer å snakke.

Mennene bestemmer seg for å frakte Glass på båre frem til Fort Kiowa. Det er tross alt han som kjenner veien. Innerst inne har de ingen tro på at han vil overleve alle skadene. Etter hvert viser det seg at det å bære båren med Glass forsinker følget så mye at noen må bli igjen for å ta seg av ham, inntil han er i stand til å gå for egen maskin. Valget faller på Glass´ halv-indianske sønn Hawk, Jim Bridger og John Fitzgerald. De loves en belønning når de kommer frem til fortet. Dersom Glass skulle dø, pålegges de å gi ham - alle forhold tatt i betraktning - en verdig begravelse.

Fitzgerald er ingen human mann, og han er først og fremst ute etter lett-tjente penger. Å bli værende der ute i skogen med Glass opplever han som et stort bryderi. Han ønsker rett og slett å kvitte seg med Glass, slik at han fortest mulig kan komme seg til Fort Kiowa og innkassere belønningen. Hawk tar han imidlertid på fersken da han forsøker å kvele Glass, og det oppstår en scene mellom dem som ender med at Fitzgerald dreper Hawk. Fra båren betrakter Glass det hele, ute av stand til å ta til motmæle.

Fitzgerald legger Glass i en grav og begynner å begrave ham levende, under sterke protester fra Jim. Plutselig roper han opp at indianerne kommer, og dermed får han med seg Jim på en flukt, mens Glass ligger igjen ...

Jeg ønsker ikke å røpe mer av filmen enn at det handler om en kamp uten sidestykke for å overleve - alt for å fullbyrde den ultimate hevn ...

Leonardo DiCaprio har vært nominert til Oscar i klassen beste mannlige hovedrolle seks ganger, og etter å ha sett denne filmen, tror jeg faktisk at det endelig kan bli hans tur til å vinne. Jeg har riktignok bare sett to av de i alt fem filmene som er nominert i klassen beste mannlige hovedrolle.

Jeg tipper også at filmen har en rimelig god sjanse til å vinne i klassen beste film, fordi den har noe uramerikansk over seg, beskrevet som den er blitt som episk western. Dette er et stykke amerikansk historie, som handler om nybyggere versus indianerne og om jakt og fiske i et land der bare de sterkeste klarte seg. Kvinnerollene er stort sett fraværende i denne filmen - i alle fall som noe annet enn voldtektsofre - for her handler det stort sett om menn. Tøffe menn, må vite!

Rollen som Hugh Glass gir Leonardo DiCaprio en hel del å spille på. Han har ikke veldig mange replikker riktignok, for under mesteparten av filmen er han så skadet at han ikke kan snakke. Han spiller godt, og det gjør også erkefienden John Fitzgerald, som spilles av Tom Hardy. Med en nesten dyrisk fremferd klarer han umenneskelige ting, og dette i seg selv er med på å gi filmen et skjær av eventyr. For vi tror jo virkelig ikke at dette ville ha vært mulig i det virkelige liv? Det er for øvrig "fornøyelig" å se denne ellers så vakre mannen alt annet enn vakker gjennom det meste av filmen.

Jeg liker episke filmer, og jeg har også sansen for filmer som handler om nybyggerne i Amerika og deres kamp mot indianerne og vice versa. Denne filmen er balansert i sin fremstilling av indianerne, og her levnes den hvite mann liten ære. Vi får se nedslakting i indianerlandsbyer, indianerkvinner som blir voldtatt av hvite menn - scener som viser oss at det hadde sin pris å skulle kolonisere prærien og villmarken i Amerika på den tiden. For øvrig synes jeg at filmen med sine 2 1/2 time er vel lang, men det er også stort sett det eneste jeg har å innvende mot den. Jeg gjør oppmerksom på at det er mange sterke voldsscener i filmen. Av den grunn er det 15 årsgrense på filmen.

Filmen går fremdeles på norske kinoer, og DVD´en slippes 30. mai i år.

Jeg anbefaler filmen varmt!

Innspilt: 2015
Originaltittel: The Revenant
Nasjonalitet: USA
Sjanger: Drama/Eventyr
Skuespillere: Leonardo DiCaprio (Hugh Glass), Tom Hardy (John Fitzgerald), Domhnall Gleeson (Andrew Henry), Will Poulter (Jim Bridger), Forrest Goodluck (Hawk), Kristoffer Joner (Murphy) m.fl.
Spilletid: 2 t 36 min.½

A criminal/psychic/father is dying of cancer.

Watching it is a miserable experience. There are moments of poetry, but it's just not worth it. We've jokingly referred to this movie as Javier Bardem Is Sad. Turns out that is exactly what it is. Javier Bardem is sad for 2½ hours.

Concept: D
Story: B
Characters: B
Dialog: B
Pacing: D
Cinematography: B
Special effects/design: A
Acting: A
Music: B

Enjoyment: C minus

GPA: 2.7/4

An actor who used to play a superhero produces a crappy Broadway play.

For a movie that has so much to say to criticize the artlessness of Hollywood movies, it has very little to offer itself. The characters are cliches, with no development worth mentioning. The big dramatic moments have no emotional weight. And, despite being advertised as a comedy and having a very funny cast, it has less humor than most good dramas. The One Long Take gimick would be pretty cool and impressive if this were a suspense film. In a comedy, it's a disaster. And a two hour drum solo? My head still hurts.

Concept: C
Story: C
Characters: C
Dialog: C
Pacing: C
Cinematography: B
Special effects/design: B
Acting: A
Music: D

Enjoyment: C

GPA: 2.3/4½

Después de hacerse famoso interpretando en el cine a un célebre superhéroe, la estrella Riggan Thomson trata de darle un nuevo rumbo a su vida, luchando contra su ego, recuperando a su familia y preparándose para el estreno de una obra teatral en Broadway que le reafirme en su prestigio profesional como actor.

Filmen som fikk Oscar i kategorien beste film i år

Den meksikanske regissøren Alejandro González Iñárritu (f. 1963) har tidligere blant annet regissert filmer som "Biutiful" (2010), "Babel" (2006), "21 gram" (2003) og "Elskede kjøtere" (1999). Siden jeg har sett samtlige av disse filmene, og også har likt disse svært godt, har jeg lenge vært meget spent på "Birdman". Filmen ble for øvrig belønnet med fire Oscar-statuetter i forbindelse med årets prisutdeling - i kategoriene beste film, beste regi, beste originale manus og kinematografi. Totalt var filmen nominert til ni priser. Dette svekket ikke akkurat mine forventninger.

Rollelisten i filmen er spekket med filmstjerner: Michael Keaton, Emma Stone, Naomi Watts, Edward Norton ... bare for å nevne noen.

Riggan Thomson, som spilles av Michael Keaton, er berømt for sin rolle som superhelten Birdman. Han har imidlertid takket nei til å spille inn enda en hjernetom film i Birdman-serien, fordi han ønsker å gjøre noe ordentlig. Drømmen er å sette opp Raymond Carvers korte historier "What We Talk About When We Talk About Love" på Broadway (linken fører til Wikipedia-siden om dette stykket). Et stykke på vei ligner dette på Michael Keatons egen karriere, idet han i sin tid takket nei til en fortsatt karriere som Batman.

Kort og godt handler det for Riggan om å få til livet sitt, noe som også innebærer å gjøre noe seriøst. For å få suksess på Broadway trenger han imidlertid en skikkelig stjerne. Da passer det godt at en av skuespillerne får en scene-lampe i hodet og blir satt ut av spill. Før Mike Shiner - i Edward Nortons skikkelse - entrer scenen, blir vi vitne til at Riggan driver med telekinese og flytter ting ved hjelp av tanken. Han er også i stand til å lette fra gulvet når han sitter i lotus-stilling, og senere flyr han. Som om han aldri egentlig har sluttet å være Birdman ... Han sliter for øvrig med å få fansen til rive seg løs fra hans Birdman-image.

Den feterte Broadway-stjernen Mike Shiner viser seg å være en løs kanon på dekk, fordi han tilfører stykket langt mer av følelsesuttrykk og realisme, men også ikke rent lite uforutsigbarhet. Samtidig blir nettopp dette nøkkelen til stykkets suksess - eller kanskje det motsatte? Utviklingen på scenen gjør det nemlig ikke godt å si hva som er hva er, fordi publikum synes å elske stykket, mens en fryktet kritiker slakter det. Underveis skjønner vi at det er vel så mye drama bak scenen som på scenen. Riggan har en eks-kone som har gått lei av ekteskapet med ham, og en datter som er narkotika-misbruker. Dessuten har han en elskerinne som er gravid.

Det som kanskje er tematikken her - i alle fall slik jeg var i stand til å oppfatte dette - var hvor langt utøverne er villige til å gå for å oppnå berømmelse og suksess ... Eller kanskje på et dypere eksistensielt nivå: hvor langt er vi villige til å gå for å unngå å forsvinne inn i glemselen når vi en gang har smakt på suksess? Og hvor lei er egentlig eks-kona av Riggan når pendelen peker hans vei (en stakket stund)? For ikke å snakke om: hvor mye tåler en fyr som Riggan at publikum elsker Mike og ikke ham selv?

Bare for å ha nevnt det med det samme; det er mange flere lag i denne filmen enn dem jeg har vært inne på.

"Birdman" må kunne betegnes som en svart komedie, eller kanskje aller mest en satire. For her harselleres det over spenningen mellom Hollywood og Broadway, og det harselleres med drømmen om berømmelse og sukesess. Så hvorfor får jeg som regel alltid problemer med den amerikanske humoren når den kommer til uttrykk på den måten den gjør i denne filmen? Jeg tror det handler om at personene blir så outrerte at jeg ikke helt klarer å tro på dem.

Når det ikke finnes noe å kjenne seg (selv eller andre) igjen i, blir det sjelden veldig morsomt. Da mangler gjenkjennelsens klangbunn - den som er så sentral i all virkelig god humor. Ikke klarte jeg å engasjere meg i dramaet og ikke lo jeg i særlig grad mens jeg så den. Når det er sagt må det likevel presiseres at Edvard Norton gjør en strålende rolletolkning som Mike Shiner. Her blir vi vitne til at han spiller en skuespiller som spiller på en Broadway-scene, og det temperamentet han oppviser er i mesterklassen. Men det var også det eneste mesterlige jeg oppdaget mens jeg så denne filmen. Her er det selvsagt mulig at forståelsen for dramaet er kultuelt betinget, og at det er noe her jeg rett og slett ikke får med meg fra mitt norske ståsted. Filmen har jo fått et lass med priser (ikke bare i USA) ...

En ting som man for øvrig kan fornøye seg med mens man ser filmen, er at alle scenene ser ut til å være filmet i en tagning - som et paradoks til teaterets grunnleggende karakter, der det nødvendigvis er sceneskifter. Når skuespillerne forlater scenen, følger vi dem gjennom mørke korridorer opp til deres bakrom, for så å følge dem tilbake senere. Akkurat dette er nok årsaken til Oscar for beste kinomatografi.

Jeg ble som sagt ikke overvettes begeistret for denne filmen. (Spesielt interesserte kan lese mer om filmen på Wikipedia.)

Innspilt: 2014
Originaltittel: Birdman or (The Unexpected Virtue of Ignorance)
Nasjonalitet: USA
Språk: Engelsk
Sjanger: Komedie/drama
Skuespillere: Michael Keaton (Riggan Thomson), Emma Stone (Samantha, Riggans datter), Naomi Watts (Lesley Truman), Zach Galifianakis (Jake, Riggans advokat og venn), Edvard Norton (Mike Shiner) m.fl.
Spilletid: 119 min.½

Retrato de la vida de Uxbal: padre abnegado e hijo desamparado. Intermediario de la sombra. Próximo a los desaparecidos. Atraído por los fantasmas. Sensible a los espíritus. Superviviente en el corazón de una Barcelona invisible. Sintiendo que la muerte le ronda, intenta encontrar la paz, proteger a sus hijos, salvarse a sí mismo. La historia de Uxbal es sencilla y compleja, al igual que nuestras vidas de hoy. (FILMAFFINITY)

http://nl.wikipedia.org/wiki/Babel_(film) BRON

Verhaallijn 1 - Marokko
In de als eerste geïntroduceerde verhaallijn verkoopt de arme Marokkaanse woestijnbewoner Hassan Ibrahim (Abdelkader Bara) voor 500 dirham en een geit een geweer aan geitenhoeder Abdullah Adboum (Mustapha Rachidi). Die geeft deze aan zijn het best schietende zoontje Yussuf (Boubker Ait El Caid) om jakhalzen te doden die hun kudde bedreigen. Dit zorgt voor jaloezie bij Yussufs broer Ahmed (Said Tarchani). Die was al ontstemd omdat hun zusje Zohra (Wahiba Sahmi) Yussuf laat gluren als ze een bad neemt. Volgens Ibrahim zou het geweer tot op drie kilometer afstand doel kunnen treffen. Dit lijkt Ahmed stug, waardoor hij Yussuf uitdaagt op een bus te schieten die in de verte op een weg rijdt. Wanneer die daadwerkelijk schiet, lijkt er in eerste instantie niets te gebeuren, maar na nog enkele tientallen meters, stopt de bus.

Verhaallijn 2 - Verenigde Staten & Mexico
De tweede opgevoerde verhaallijn speelt zich in eerste instantie af in het Amerikaanse San Diego. Daar werkt de Mexicaanse Amelia (Adriana Barraza) als kinderverzorgster in het huis van een Amerikaanse stel, dat haar sinds de geboorte van hun kinderen Mike (Nathan Gamble) en Debbie (Elle Fanning) in dienst heeft. Amelia wordt door de vader gebeld vanuit het buitenland met de mededeling dat ze die hele dag moet blijven en dat dit niet anders kan. Alleen gaat Amelia's zoon Luis (Robert 'Bernie' Esquivel) die dag trouwen en dat wil ze niet missen. Na geprobeerd te hebben de kinderen een avondje ergens anders onder te brengen, besluit ze Mike en Debbi dan maar mee te nemen naar de bruiloft in Mexico. Samen met de kinderen stapt ze in bij haar neef Santiago (Gael García Bernal) die hen naar de trouwpartij rijdt.

Verhaallijn 3 - Marokko 2
Het Amerikaanse echtpaar Richard (Brad Pitt) en Susan Jones (Cate Blanchett) maken samen een georganiseerde reis door de woestijn van Marokko. Ze zijn daar niet zozeer voor hun plezier, maar om een persoonlijk drama te verwerken. Ze hopen zo weer nader tot elkaar te komen. Hun zoontje Sam is onlangs als baby gestorven aan wiegendood. Beide ouders weten niet goed waar ze met hun verdriet en verwijten heen moeten. Terwijl ze samen met andere toeristen rondrijden in een toerbus, voelt Susan plotseling een steek in haar nek. Richard kijkt en ziet een kogelgaatje in het raam zitten waar zij tegenaan leunde. De kogel is door het glas haar nek ingegaan. In paniek schreeuwt hij het uit en de chauffeur zet de bus stil. Ze gaan op zoek naar hulp en een manier om een dokter te laten komen. Ze zitten alleen in een erg primitief plaatsje, waar de bevolking haar uiterste best doet voor de gewonde Susan, maar niet veel middelen tot haar beschikking heeft. In afwachting van de enige ambulance in de omtrek, ziet de lokale dierenarts zich genoodzaakt om de wond in Susans nek op geïmproviseerde wijze te hechten, om te voorkomen dat ze doodbloedt. Wanneer Richard de beschikking krijgt tot een telefoon, belt hij naar hun huis in San Diego. Daar zorgt de Mexicaanse Amelia voor hun andere twee kinderen, Mike en Debbie. Over de telefoon krijgt zij het slechte nieuws te horen en de medeling dat Richard in grote onzekerheid zit over wat er komen gaat.

Verhaallijn 4 - Japan
In Japan probeert de doofstomme Chieko Wataya (Rinko Kikuchi) wat plezier in haar leven te hebben. Sinds het overlijden van haar moeder, vormt ze een huishouden met haar vader Yasujiro (Kôji Yakusho). Die is vanwege zaken alleen zelden thuis en ondanks de grote rijkdom waarin ze leeft, is Chieko ongelukkig door haar eenzaamheid. Ze heeft een paar goede vriendinnen, maar voelt zich door de rest van de wereld vreemd aangekeken vanwege haar doofstomheid. Ze wil dolgraag een vriendje, maar krijgt het maar niet voor elkaar iemand te versieren, hoe ze ook hoopt en probeert. Vaak komt dit voornamelijk door de onbeholpen manier waarop ze zich aan de voeten van een jongen of man werpt. Niettemin interpreteert zij de afwijzingen als bevestigingen haar ingebeelde 'monsterlijkheid'. Dat haar eveneens doofstomme vriendin versierd wordt door de coole Haruki (Nobushige Suematsu) wijst anders uit, alleen ziet Chieko dit niet in. Wanneer op een dag een politieagent komt informeren naar haar vader, bedenkt zij van alles om die op een dwaalspoor te zetten. Chieko is bang dat de agent komt om de dood van haar moeder opnieuw te onderzoeken en is bang dat ook haar vader nog van haar zal worden afgepakt. De agent komt alleen voor iets anders. In Marokko is een Amerikaanse toeriste neergeschoten met een kogel afkomstig uit een geweer dat op naam staat van Yasujiro Wataja. Hij is daar ooit geweest op een jachtreisje. Hij was toen zo tevreden over zijn gids Hassan Ibrahim, dat hij die zijn geweer na afloop cadeau deed. De agent wil enkel verifiëren of dit inderdaad een gift betrof en daarmee of Ibrahims verklaring waar is.

Uxbal (Javier Bardem) er en mann som bokstavelig talt lever på kanten av stupet. Han er alene om å ta seg av sine to mindreårige barn etter å ha forlatt sin kone, som har en bipolar lidelse. Han har sett seg lei av hennes uansvarlige livsførsel, hvor hun er mest opptatt av liv og moro i form av alkohol og tilfeldig sex - i alle fall i de maniske fasene av sin sykdom. Nylig har han fått vite at han har prostatakreft med spredning bl.a. til leveren, og at han snart skal dø. Han slites nesten i stykker med tanke på hvordan det skal gå med barna når han er borte. Selv har han en broket fortid med en far som forsvant før han ble født, og det har derfor vært av stor betydning for ham at hans barn ikke skal bli sviktet.

Parallelt med at vi følger Uxbal og hans forhold til ekskona og utviklingen av hans kreftsykdom, får vi innblikk i noe som er et stort problem i Syd-Europa - nemlig ulovlig innvandring. I Barcelona, hvor handlingen i filmen foregår, er det mange mennesker som nærmest lever "under jorden" fordi de ikke har papirene sine i orden. Hvem har ikke (som turist i Spania, Italia eller lignenede) opplevd å være vitne til fargede gateselgere som tilbyr hva det skulle være av falske merkevarer, og som springer av gårde i full fart ved det minste tegn til politi i nærheten, med varene i en bylt på ryggen? I denne filmen følger vi en gruppe ulovlige innvandrere fra Kina, som jobber på en fabrikk som produserer disse varene ... Uxbal kobler ulovlige innvandrer til bakmenn som trenger arbeidskraft, og han sørger også for at politiet ser en annen vei gjennom å bestikke dem. Disse ulovlige innvandrerne er helt prisgitt folkene de jobber for, og i denne filmen skal det vise seg at den grenseløse tilliten har sin pris ... For til slutt går det riktig ille.

Dette er nok en veldig bra film hvor Javier Bardem medvirker i en stor karakterrolle. Denne gangen i rollen som den småkriminelle Uxbal som også er alenefar. Et spørsmål jeg ble sittende og gruble på mens jeg så filmen, var om Uxbal var en god eller dårlig mann. På den ene siden var han med på å utnytte de svakeste av de svake i samfunnet. På den annen side var han en mann som helt klart hadde en form for integritet og moral, og som selv var overbevist om at han faktisk hjalp de ulovlige innvandrerne. Selv da det ble klart at hans behov for eller griskhet etter penger fikk ham til å foreta et valg som ble helt fatalt for 25 innvandrere som arbeidet på en fabrikk "under jorden" ... Like fullt er han en mann som forsøker å gjøre opp for seg, hvor umulig det enn synes. Omgitt av mennesker som er enda mer desperat enn han selv, er det for øvrig vanskelig å stole fullt og helt på noen.

Jo flere filmer med Javier Bardem i hovedrollen jeg ser, dess mer imponert blir jeg over hans skuespillertalenter. Det er særlig spennvidden i rollene som imponerer meg. I "Biutiful" får han i rollen som Uxbal frem all den smerte som ligger i denne mannens skjebne, og det på en slik måte at jeg kjente den på kroppen selv. Jeg har lest noe om at filmen har blitt kritisert fordi det blir for mye elendighetsbeskrivelse. Denne kritikken er jeg ikke enig i. Jeg mener at filmen er svært realistisk fordi en del mennesker faktisk lever slik - hele tiden ballanserende på en knivsegg. Å bli syk får dermed fatale konsekvenser ikke bare for en selv, men også for dem som er avhengig av en ... For øvrig synes jeg at filmen med fordel kunne ha vært noe kortere. Her blir det terningkast fem!

DVD´en har release i Norge den 8. juni, men jeg har vært så heldig å få tak i en amerikansk utgave av den. ;-)½

«Сука любовь» — загадочная и невероятно оригинальная лента с великолепно написанным сценарием. Любовь бывает разной. И часто она действительно бывает настоящей сукой. А иногда ее делает такой сам человек. А человеку, как известно, свойственно ошибаться. Другое дело, сможет ли он потом вернуть то, что потерял? Все герои этого фильма приговорены к испытанию Любовью, испытанию страшному и кровавому. Каждого из них ждет своя особая мука. Некоторым из этих несчастных будет суждено вынести любовные пытки, некоторым — нет. Но и те, кому посчастливится выжить, станут мучиться вечно, ибо Любовь навсегда пометит их своим раскаленным клеймом.
В ролях: Эмилио Эчеварриа, Гаэль Гарсиа Берналь, Гойя Толедо, Алваро Гуерреро, Ванесса Боше, Хорхе Салинас, Марко Перес, Родриго Мюррей, Умберто Бусто, Герардо Кэмпбелл, Роза Мария Бьянки, Адриана Барраза, Лурдес Эчеварриа, Эдгар Гонсалес, Патрицио Кастильо, Ана Мария Гонсалес, Маурицио Мартинес

Três histórias. Três mundos ligados por um brutal acidente de carro. Octávio, deseja fugir com Susana, mulher de seu irmão. O seu cão Cofi é o meio mais cruel de conseguir o dinheiro para a fuga. Uma fuga onde o amor proibido é um caminho sem regresso.
Daniel, um homem de 42 anos deixa a mulher e filhas para ir viver com Valeria, uma bela modelo. No dia em que celebram a nova vida juntos, Valeria envolve-se num brutal acidente, que leva o casal a descer ao seu Inferno pessoal, onde o amor é desespero.
El Chivo, um vagabundo, aproxima-se do acidente e resgata Cofi, de quem trata e cura. Um assassino profissional libertado de um passado doloroso e da sua amargura.

Três histórias, três mundos, uma pergunta ... O que é o Amor?

A dor é universal... mas a esperança também. O aclamado realizador Alejandro González Iñárritu (Amor Cão e 21 Gramas) apresenta o terceiro filme da sua trilogia, BABEL, uma verdadeira obra-prima elogiada pelo público e pela critica, que explora com um realismo esmagador a natureza das barreiras que parecem separar a humanidade.

Um tragico incidente em Marrocos desencadeia uma série de acontecimentos que vão ligar quatro grupos de pessoas que, separadas por diferenças culturais e vastas distancias, vão descobrir um destino partilhado que acaba por as relacionar a todas. Filmado em três continentes e falado em quatro línguas, Brad Pitt, a vencedora de um Óscar da Academia Cate Blanchett e Gael Garcia Bernal lideram um elenco excepcional neste filme fascinante e emocionalmente marcante.

QUANTO PESA A VIDA?
Uma extraordinária historia de Esperança, Amor e Vingança do realizador de AMOR CÃO

2 NOMEAÇÕES OSCAR ACADEMIA
MELHOR ACTRIZ - NAOMI WATTS
MELHOR ACTOR SECUNDÁRIO - BENICIO DEL TORO

A vida amorosa e física de três pessoas, um professor universitário (Sean Penn), um ex-presidiário (Benicio Del Toro) e uma jovem mãe com um passado temerário (Naomi Watts) colidem inesperadamente, neste triller de arrebatador suspense.

O destino juntou-os. Agora a vingança levá-los-à aos píncaros do amor, ao âmago da vingança e à promessa de redenção. Os vencedores de Óscar, Sean Penn e Benicio Del Toro, e a nomeada Naomi Watts têm as melhores interpretações das suas carreiras neste filme cheio de vida.

A washed-up actor, who once played an iconic superhero, attempts to revive his career by writing and starring in a Broadway play. (IMDb)
Review: This was rather surrealistic and boring. I kelp wondering what the point was.

Retrato de la vida de Uxbal: padre abnegado e hijo desamparado. Intermediario de la sombra. Próximo a los desaparecidos. Atraído por los fantasmas. Sensible a los espíritus. Superviviente en el corazón de una Barcelona invisible. Sintiendo que la muerte le ronda, intenta encontrar la paz, proteger a sus hijos, salvarse a sí mismo. La historia de Uxbal es sencilla y compleja, al igual que nuestras vidas de hoy. (FILMAFFINITY)

Una historia de esperanza y humanidad, de miseria y supervivencia, que explora las fuertes sensaciones emocionales y físicas de tres personajes: Paul (Sean Penn), Gato (Benicio Del Toro), y Cristina (Naomi Watts) unidos por un accidente inesperado que hace que sus vidas y destinos se crucen, en una historia que los lleva al amor y la venganza. 21 gramos hace referencia al peso que perdemos cuando morimos, el peso llevado por los que sobrevivan. (ressenya de Filmaffinity)

154 minutos