Forfatteren, salongvertinnen og politikeren Madame de Staël (1766-1817) var datter av en styrtrik sveitsisk finansmann som ble sjef for den franske kongens regjering. Som ung ble hun gift med den svenske ambassadør i Paris. Det var et fornuftsekteskap. Senere var det lite fornuft og mye lidenskap i hennes kjærlighetsforhold til menn.
Hele livet drev Mandame de Staël politikk - ved bøkene hun skrev og ved sin innflytelse over menn med makt. Hun var en liberaler, og Napoleon, som fryktet og hatet henne, isolerte henne til sist på hennes slott Coppet ved Genéve. Derfra flyktet hun til England via Moskva, Sankt Petersburg og Stockholm, der hun ble mottatt av sin gamle venn Jean Bernadotte, nå kronprins Karl Johan. Da Napoleon abdiserte i 1814, forsøkte Madame de Staël å gjøre Bernadotte til ny hersker i Frankrike. For at han skulle fremstå som en god liberaler, anbefalte hun ham å imøtekomme nordmennenes krav om en fri konstitusjon.
Biografien gir en levende skilding av en viktig og fargerik skikkelse i revolusjons- og napoleonstidens Europa. Madame de Staël var en av tidens største franske forfattere og en pioner for romantikken. De som beundret henne, grep ofte til ordet "genial", men hun møtte også uvilje som inntrenger på mennenes felt. Selv skrev hun kritisk om samfunnets holdning til begavede kvinner og er derfor sett på som feminist. ( )