Litt mye bilprat, med det forventet jeg. Begynte på papirboka for lenge siden, men klarte ikke helt å komme inn i den. Tok lydboka nå, og Torbjørn Harr leste godt! Gode personbeskrivelser og en fengende historie.
Litt merkelig slutt synes jeg, men totalt veldig god. ( )

Litt mye bilprat, med det forventet jeg. Begynte på papirboka for lenge siden, men klarte ikke helt å komme inn i den. Tok lydboka nå, og Torbjørn Harr leste godt! Gode personbeskrivelser og en fengende historie.
Litt merkelig slutt synes jeg, men totalt veldig god. ( )

Erik Fyksen driver bensinstasjon av den virkelig gode, gamle sorten. Når bygdas innbyggere trenger filtre og andre utgåtte bildeler til de gamle bilene sine, er det ingen andre enn Fyksen som har det de trenger. Tiden er imidlertid i ferd med å løpe fra Erik, og kommunens planer om å legge om veien truer ikke bare med å ta fra ham levebrødet, men selve tilværelsen hans. Det er bil og motor han kan, og dette lever han ikke bare av, men i aller høyeste grad for.

Gamle rivaliseringer påvirker i stor grad det som skjer. Det store spørsmålet er uansett hvor lenge Erik Fyksen kan stå i mot kapitalkreftene. Har han i det hele tatt noen sjanse?

Det var litt tilfeldig at jeg begynte på denne boka, og temaet er ikke det som i utgangspunktet fenger meg mest. Like fullt likte jeg boka, som i bunn og grunn handler om å miste noe som er trygt og kjært, og hva økt modernisering egentlig gjør med samfunnet vårt. ( )

Lite seg i början, men bra mot slutet. ( )

Bokbasens bokomtale:
Planene om veiomlegging rykker bensinstasjonseier Erik Fyksen ut av tilværelsen i smøregrava og inn i en ensom kamp mot urbane moderniseringskrefter, spøkelser fra egen fortid, og ikke minst hans gamle rival, skytterlagsformannen Harald Jøtul. Fyksens originale 60-talls-stasjon er utgått på dato, men han selger seg dyrt. For Norges siste Mobil-stasjon er også et fredlyst tempel over tapt kjærlighet - minnesmerket etter hun som riksveien tok. Boka er forfatterens debut. © DnBB AS