I obtained this version of War and Peace to compare with the 2016 BBC version, which I had already seen. Although there are some differences, it is also interesting how similar many of the choices made by the respective adaptors are – concentration on personal stories rather than military history and philosophy, and the deletion of surplus characters - for instance Natasha’s older sister and Helen’s other brother. The length is also similar - this one is only about 28 minutes longer than the BBC version. Some of the differences between the two versions seem to be for religious reasons – no mention whatsoever in this version of freemasonry, and the cause of death of a major character is changed. Another difference, and a failing in this production, is the fact that St Petersburg and Moscow are not differentiated – in fact the former, with its capital city status and wholly different society, an important theme in the book – is hardly mentioned.

The production values are on a somewhat grander scale in terms of the houses used and the way the families live. The whole feel is also more ‘European’, with less of a sense that this was Jane Austen with added battles.

The film is in English but for most characters this is dubbed, although that is done quite well, with only a slight distancing effect. On my version of the blu-ray, there were Dutch sub-titles. Although there is no upfront option to turn these off I discovered from an Amazon review of the 1972 series that they can be turned off through the options button on the player remote control.

The clear heart of the film is Clemence Poesy’s Natasha. Although she is really too old for the role she is very convincing in it, particularly in the second half. Unlike most of the European cast, she actually speaks her lines in English rather than their being dubbed, and this adds greatly to the verisimilitude of her performance.
Malcolm McDowell shows more of the sheer nastiness of Prince Bolkonsy than Jim Broadbent did in the BBC version.
Unfortunately, the portrayals of Pierre and Andrei are fairly lack-lustre – stiff and lacking in charisma, and adequate at best. Anatole and Helene are quite well done, with their scheming and malice well illustrated.

There are some odd casting decisions elsewhere – for example, Princess Marya, who is meant to be plain but with an inner spiritual beauty, is played (quite well) by an actress who is by some distance the best looking woman in the cast, making a mockery of remarks about her plainness in the scene when the Kuragins come calling.

The ending in this version is somewhat different from the BBC one – perhaps inevitably because in the book it is quite diffuse and spread around timewise As Tolstoy said, this isn’t a novel. ( )

Vakre Natasha Rostova glemmer ikke synet av den kjekke prins Andrej Bolkonsky i forbindelse med et ball. Denne mannen vil hun ha! Problemet er bare at han er gift og veldig utilgjengelig for hennes ungpikedrøm.

Neste gang hun treffer på ham har prins Bolkonsky blitt enkemann. Hans kone døde i barsel etter å ha født ham en sønn. Natasha og prinsen danser hele kvelden, og Natasha er nesten ikke nedpå i tiden etter. Hun blir oppsøkt av prinsen noen dager etter. Han ønsker å gifte seg med henne, og Natasha vil dette av hele sitt hjerte. Det er bare én hindring: Prins Bolkonsky har lovet sin far å delta ved fronten i et år før han gifter seg med Natasha ... Natasha er på sin side overbevist om at hun for den del kunne ha ventet hele sitt liv på prins Bolkonsky!

I løpet av det neste året settes Natasha og prins Bolkonskys kjærlighet på harde prøver. For mens prinsen er travelt opptatt med å forsvare Russland mot Napoleons angrep, går hun hjemme og venter på livstegn som kommer altfor sjelden. Til slutt begynner hun å tvile på deres kjærlighet. Og bedre blir det ikke da hennes beste venns ondskapsfulle kone Helene Kuragin og broren Anatole bestemmer seg for å legge en felle for henne. Aller mest for å ramme prins Bolkonsky, som tidligere har tvunget Anatole til å gifte seg med ei bondejente han har forgrepet seg på og gjort gravid.

Anatole begynner å oppsøke Natasha overalt, og han overøser henne med komplimenter og kjærlighetserklæringer. Og selv om Natasha til å begynne med blir både brydd og irritert, har pågangen fra Anatole effekt! Og mens prins Bolkonsky forsvarer Russland mot franske angripere, lar hun seg kurtisere ... Men til hvilken pris! Så spørs det om hun i tide innser hvilket feilgrep dette kan komme til å bli ...

I denne storslagne filmen som er basert på Leo Tolstojs mesterverk "Krig og fred" skildres en av litteraturens vakreste kjærlighetshistorier. Og mesterverket mangler intet! For her er det intriger, misunnelse, hat, sjalusi, hevn, intens kjærlighet og vakre helter og heltinner så det holder! Det er nesten 25 år siden jeg leste dette storverket, og jeg kjenner at det er på høy tid med en reprise! For selv om filmen er fantastisk, kan den på ingen måte konkurrere med bøkene! Jeg har aldri likt for mye krigsscener, men når de først skal med, synes jeg det er viktig at de virker autentiske. Og det gjorde de i denne filmen. Kostymene, kulissene og miljøskildringene for øvrig var fantastiske. Og musikken - mange kjente stykker - var nydelig. Dette dramaet har ingen happy ending, eller i alle fall ikke en slutt slik man sitter og forventer. For ingen får dem man tror ... derimot noen helt andre. Jeg gir terningkast fem!

Dette dramaet er spilt inn som film utallige ganger, og jeg kommer til å skaffe meg hver eneste innspilling jeg måtte komme over i fremtiden! ( )