André Bjerke (1918–1985)

> I’ve just read through what I’ve written up till now, and I realize I’ve given my readers poor value for their money. In an exciting, well-constructed crime novel, the first murder should come – if not at the bottom of page 2 – at the very least by the top of page 3, and then more murders should follow one after the other like pearls on a string. A thriller costing four kroner must under no circumstances contain fewer than four murders, which gives the reader a return of about a krone per murder on their investment. But it’s not looking good for this book. We’re already on page 75, and so far only a single person has met his end – and it’s not even clear it was a murder. I can certainly understand how the audience must feel cheated.… (altro)

André Bjerke skrev denne kriminalromanen under pseudonymet Bernhard Borge i 1950, og den bærer naturlig nok skinn av den tiden den er skrevet, noe som gjør den ufrivillig morsom, både hva gjelder konversasjonsform og samfunnsholdninger. Men romanen er snedig tenkt ut, med et godt plot og tydelige karakterer, spenning og overraskelser. I dag ville vi vel kalle Skjult mønster for en psykologisk thriller, selv om thriller nok er å ta litt vel hardt i, men psyokologien slik den fortegnet seg lite etter krigen ligger under hele fortellingen -uten at jeg skal si så mye mer for dem som har tenkt å lese den. Det er uansett godt å lese en krimroman som er spennende uten at det ene bestialske mordet erstatter det neste. Samtidig er det fint å lese en historie fra en nylig svunnen tid. Den sier mye om oss og hvor vi kommer fra. Skjult mønster handler om fire unge menn som bor i et kollektiv og tar inn en ung kvinne som deres husholderske, en kvinne med store utfordringer og hemmeligheter.… (altro)

NB: Omtalen omhandler bare De Dødes Tjern.

Leste en gammel og slitt utgivelsen hvor Andre Bjerke bruker pseudonymet Bernard Borge. Likte boken veldig godt, og synes den var utpreget skummel til tider. Ikke noe (eller kanskje akkaurat noe) å lese når man er alene hjemme en sen høstkveld. En selv ikke spesielt glad i kriminalromaner, men Andre Bjerke skriver allikevel godt og effektivt, og maler fram hytteturen ved tjernet i mørke og stemningsfulle valører. Det eneste jeg har å utsette må være det litt for høye fokuset på parapsykologi og drømmetyding som jeg til tider fant litt tullete. En god bok som jeg gjerne kan anbefale folk som liker dystre og spennende historier!… (altro)